Lurer du på hvorfor bare vi i Norge er så opptatt av å feire russetid, og hvordan det hele startet?
Denne artikkelen er hentet fra russesiden.no.
Rebel”Historien er den endeløse gjentagelse av den gale måten å leve på,” sa den britiske forfatteren Lawrence Durrell. Og når det gjelder russens forhistoriske opprinnelse, er hvert år bare nok en gjentakelse av fjoråret, som bare blir verre og verre for hver rebelske generasjon avgangselever som ser sitt siste snitt til å gjenoppleve barndommens normløse anarki før et sosialdarwinistisk arbeidsmarked, beinhardt studentslaveri, eller nådeløst militærhelvete tar knekken på deres siste lysglimt av ungdommelige glød.
Rød- versus blårussMen hvordan oppstod egentlig denne umoralske, syndige og ugudelige russekulturen? Når fikk vi denne rasistiske klasseinndelingen av rød og blå russ over den laverestilte minoriteten av svartruss? Hvilken idiot av en bedogget russefant fikk den strålende ideen å starte en temmelig demoraliserende og pøbelaktig russeavis, som tross sin unike engangsutgivelse, bare skaper kaos og stress for den patetiske wannabe-journalisten som drømmer om en dag å få eksotiske oppdrag fra National Geographic, men som etter all formodning vil måtte sulte på en luselønn for utarbeidelsen av en liten månedlig artikkel om hvordan tvinne snaufiller i et lokalt fiskermagasin på Tanahorn. Og hvem var denne Wergeland? Det hele startet i det herrens opprørske år 1905, da de første røde russeluene så dagens lys. Men ordet ”russ,” derimot, har et mye eldre opphav enn som så. Siden Norge ikke hadde egne universiteter under unionstiden, måtte unge, håpefulle gutter immatrikuleres ved de danske universiteter ved å avlegge sin studenteksamen, Examen Artium, i København. Tradisjonen tilsa at enhver kandidat skulle ha festet et ”horn” i pannen når de skulle opp til sensor, som deretter kunne fjernes dersom stakkaren hadde bestått prøven. De som ikke mestret eksamen, og dermed ble gående med et digert gevir på hodet, ble ledd ut og spyttet på av de andre som hadde fått fjernet hornet og dermed kunne kalle seg studenter.
Russeluen stammer fra TysklandMen hva har Danmark med vannballonger og hensynsløs beruselse å gjøre? Jo, dette brutale ritualet ble tatt med hjem til Norge, da landet fikk sitt eget universitet i 1811. Selve sedvanen ble kalt ”Cornua Depositurus,” som på norsk betyr ”å legge bort hornene.” Grunnet doven
skap og hip-hop sleng har dette blitt forkortet til de siste tre bokstavene i ordet, som ved å legge til en ekstra ”s” for barskhetens skyld, har blitt til ”
russ.” I 1904 ankom tyske studenter med røde luer til Norge, og året etter ble skikken adoptert av 3. gymnasiastene i Oslo. Det var selvsagt bare guttene som gikk med slike teite russeluer, men litt senere ville også jentene kle seg som klonede nisser. Da det i 1916 ble opprettet et gymnas med økonomisk fagretning i hovedstaden, var også blårussen et faktum, men det er ikke før i 1953, da studietiden ble utvidet fra toårig til treårig, at man regner blårussen for et faktum. Uansett hva besøkende måtte tro når de i dag ser denne velorganiserte galskapen på nært hold, er jeg overbevist om at den meget radikale og borgerlandsåndelige Henrik Wergeland ville vært stolt av at hans fedreland er det eneste landet som har holdt på denne formen for feiring av 12 år skolegang. Det sies at hans død i 1845 skyldtes at han absolutt skulle feire 17. mai i felleskap med norske studenter det året, og dermed pådro seg en letal lungebetennelse. Derfor hyller vi hans navn hver 17. mai, og alternative navn til det som etter sterk holmgang ble hetende ”Klasserampen,” var ”Wergeland Posten” eller det mer upatriotiske ”The Graduate.”
Les mer om russ og russefeiring på
Wikipedia.
Denne artikkelen er hentet fra russesiden.no.
skap og hip-hop sleng har dette blitt forkortet til de siste tre bokstavene i ordet, som ved å legge til en ekstra ”s” for barskhetens skyld, har blitt til ”russ.” I 1904 ankom tyske studenter med røde luer til Norge, og året etter ble skikken adoptert av 3. gymnasiastene i Oslo. Det var selvsagt bare guttene som gikk med slike teite russeluer, men litt senere ville også jentene kle seg som klonede nisser. Da det i 1916 ble opprettet et gymnas med økonomisk fagretning i hovedstaden, var også blårussen et faktum, men det er ikke før i 1953, da studietiden ble utvidet fra toårig til treårig, at man regner blårussen for et faktum. Uansett hva besøkende måtte tro når de i dag ser denne velorganiserte galskapen på nært hold, er jeg overbevist om at den meget radikale og borgerlandsåndelige Henrik Wergeland ville vært stolt av at hans fedreland er det eneste landet som har holdt på denne formen for feiring av 12 år skolegang. Det sies at hans død i 1845 skyldtes at han absolutt skulle feire 17. mai i felleskap med norske studenter det året, og dermed pådro seg en letal lungebetennelse. Derfor hyller vi hans navn hver 17. mai, og alternative navn til det som etter sterk holmgang ble hetende ”Klasserampen,” var ”Wergeland Posten” eller det mer upatriotiske ”The Graduate.”
